Livet og 2.Termodynamiske lov
Oversatt fra Otangelo Grasso, via FB

Alt, i sitt normale forløp, forfaller. Universet adlyder termodynamikkens andre lov. En dag vil all energi bli forbrukt, og være ute av stand til å utføre noe arbeid. Vårt univers vil gå inn i en tilstand av hetedød.

Atomer brytes ned i en stokastisk prosess. Estimat for halveringstiden til protoner er på 1,2910^34 år. Ja, det er en lang periode, men ikke desto mindre går de i sin levnetsbane, som alt annet.

Om noen få milliarder år vil vår sol bli en rød gigant som slutter å opprettholde kjernefysisk fusjon og dø.
Systemer, gitt energi og overlatt til seg selv, DEVOLVERES for å gi ubrukelige, komplekse blandinger, "asfalt". Litteraturen rapporterer nøyaktig NULL BEKREFTEDE OBSERVASJONER der evolusjon dukket opp spontant fra et devolverende kjemisk system. Det er UMULIG for ethvert ikke-levende kjemisk system å unnslippe devolusjon, for å komme inn i den darwinistiske verden av "levende". Slike utsagn om umulighet gjelder selv for makromolekyler, som ikke antas å være nødvendige for evolusjon.
Alle levende organismer dør etter en viss tid, og molekylene brytes ned til atomer.

Hvis alt i universet vårt er i ferd med å forfalle, hvorfor startet alt i utgangspunktet? Hvordan ble energi i laventropi-tilstand, varm, tett og ekstremt høyt ordnet, skapt, brøt den andre loven, og gjorde nøyaktig det motsatte av det vi observerer i universet? Roger Penrose kalte termodynamikkens andre lov for et av fysikkens mest grunnleggende prinsipper. Vi burde bli overrasket til det ytterste, av det faktum at universet startet i en slik tilstand.

Laventropitilstanden til det tidlige universet er ekstrem i begge henseender: Universet er et veldig stort system, og det var en gang i en tilstand med veldig lav entropi. Sjansene for at det skjer ved en tilfeldighet er svimlende små. Penrose anslår sannsynligheten til å være omtrent 1/10^10^123.
Atomer er bare stabile fordi kreftene som holder dem sammen, er finjusterte, og på grunn av Bohrs lov om kvantifisering, og Paulis eksklusjons-prinsipp, i drift, i hvert enkelt atom. Hvis det ikke var slik, ville atomer være ioner, og tilintetgjøres på en brøkdel av et sekund.

Livet i enhver form er et veldig seriøst mysteium og en gåte. Det gjør noe, uansett hvilken biokjemisk vei, maskineri, enzymer osv. er involvert, som ikke burde, og ærlig talt aldri kunne, 'ta av'. Den rekrutterer SPONTAN Gibbs energi gratis fra miljøet, for å redusere sin egen entropi. Det er ensbetydende med at en stein kontinuerlig benytter tryllestaven for å rulle opp bakken, eller at en rusten spiker 'finner ut' hvordan den spontant ruster og legger lag med galvaniserende sink over seg selv, for å bekjempe korrosjon. Uintelligente, enkle kjemikalier kan ikke selvorganisere seg til instruksjoner, for bygging av solenergiparker (fotosystem 1 og 2), vannkraftdammer (ATP-syntase), fremdrift (motorproteiner), selvreparasjon (p53-svulstundertrykkende proteiner) eller selvdestruksjon (kaspaser) ) i tilfelle disse instruksjonene blir for skadet av måten universet VANLIGVIS fungerer. Abiogenese er ikke et problem som forskere kun trenger mer tid til å finne ut av, men er et grunnleggende problem med materialisme.

For Grasso {-og oversetter} er dette et kraftig bevis på en mektig skaper, som instansierte alle tings tilstand i begynnelsen, i motsetning til den normale banen til universet, atomene, molekylene og livet vårt. Han ga liv til ting som ellers ikke ville eksistert.

Alt i vårt univers forfaller, men Gud er Gud. For alltid. Uten en begynnelse, og uten en slutt. Han skaper begynnelsen. Han er alfa, begynnelsen på alt. Han er skaperen. Han er instansiatoren. Den første årsaken. Ingenting er lik Ham. Vi skylder Ham vår eksistens, det er derfor Han fortjener vår tilbedelse og pris. Amen.